Eller fortid og nåtid, en pasienterfaring.
–
Det er rart
å kunne stå foran en forsamling å snakke uanstrengt med sommerfuglvinger,
når jeg for et år siden kjente anstrengelsen i pusten, ved at telefonen ringte.
–
Det er rart
å ha blitt kjent med hvordan kroppen nådeløst kan stoppe det jeg ønsket mest å gjøre,
og effektivt krympe avstanden mellom smil og tårer.
–
Det er rart
å se ungene danse foran øynene til fullguffe lyd, med hvinende latter,
når jeg for et år kjente lydene som i en blikkboks.
–
Det er rart
å kunne gå på fjelltur med full oppakning og kunne legge merke til bekkens klukkende lykke,
når jeg for et år siden måtte hvile halve dagen, etter å ha henta posten.
–
Det er rart
å ha jobbkalenderen full av avtaler å kjenne energien fylles i takt med den,
når jeg for et år siden hadde mer enn nok med å være til.
–
Akkurat DET er rart
–
Filed under: De gode, Sykdom, Videre, pasient, ydmykhet
Andres tenkte tanker