Det er akkurat nå
og
akkurat nå
og
akkurat nå
jeg er aller mest meg selv
uansett om
nå
kjennes mot eller med.
Det er akkurat
nå
som gjelder.
Det andre er forvirrende nok bare
skyggen, sporene og stien av nå.
Nået er virkelig og ekte.
Nå er meg.
Filed under: De gode, Optimismen, Videre
Andres tenkte tanker