Jeg lukker døra etter meg.
Det er mørkt.. det er natt der ute..
Stillheten er overalt
Brutt av en taxi som kjører forbi
To fulle ungdommer som krangler
En mann som røyker på verandaen sin
Barnegråt fra et hus
Husene er mørke
De sover
Bare hviler
Hvorfor har alle lagt seg?
Jeg går gatelangs
Forbi de mørke husene
Forbi blokka med mannen som røyker
Forbi Ali som enda ikke har stengt
som fortsatt lager burgere..
til hvem som helst..
eller ingen…
Endelig
Der er sjøen
Der er friheten
Bølgene som skvulper
Båtene som duver
Et åndedrag med sjøluft som gir
mer energi
mer mot
mer fred
En and glir stille over sjøen mot meg
Den nikker
legger hodet på skakke
Er vi to nå?
To som lar mørket
omslutte
trøste
gi trygghet og varme.
Mørket som ikke spør,
bare tar i mot
bare godtar
gir håp og lover
Jeg legger hånda på dørhåndtaket.
Jeg snur meg en siste gang.
Det kjennes som om mørket
stryker meg over kinnet
og hvisker
«det ordner seg vet du»
Filed under: De melankolske
Andres tenkte tanker