Tankeromtingene

Ikon

Just another WordPress.com weblog

Usynlig

Alene

kjennes kledd i

usynlighetens, gjennomsiktige kappe.

Sårbar i mengden

som skjelvende løv på frossen mark,

– i høstvinden.

De rødeste røde mot knallblå høsthimmel,

blafrer hånlig fra tretoppene.

Bare i mørket

gjemt under stjernehimmelen hos deg

kjennes jeg igjen

synlig.

Filed under: De melankolske, Sykdom, Videre

4 Responses

  1. Barbro sier:

    Du skriver så sterkt at ordene treffer
    der…. Inni der et sted.

    Påminnelser kan av og til være store gaver. Som det her er for meg i dag. :O)

    Takk for at du deler.

    (Kommer meg ikke inn igjen på meldingen du sendte meg)

  2. Gsmil sier:

    Det er godt når ord kan være sånn, Barbro. Når de virkelig treffer, og kjennes nettopp der!!

    Takk for gode ord tilbake 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: