Tankeromtingene

Ikon

Just another WordPress.com weblog

Savner deg, pappa

Jeg kommer til å savne hendene dine, hvordan de strøk over kinnet mitt når jeg var liten, eller som en varmende støttende hånd på skuldra mi.


Jeg kommer til å savne å se deg lese for de små, hvordan du kjærlig tok dem på fanget og leste bøker om og om igjen med en tålmodighet som bare bestefar hadde.


Jeg kommer til å savne hvordan du fortalte om vintersportsresultater med en iver som om det nesten var du som løp 10 000 meter. Lengdeløpsskøytene dine har jeg aldri sett i bruk.


Jeg kommer til å savne å se gleden din når du fortalte om reisene dine, når du fortalte om hva du hadde planlagt, og når du lykkelig viste mer eller mindre vellykkede bilder etterpå.


Jeg kommer til å savne å se deg rydde inn i oppvaskmaskinen, hvor alt hadde sin gjennomtenkte plass, og ingen andre fikk plass til så mye i en oppvaskmaskin som du.


Jeg kommer til å savne deg der du hektisk sto foran den røykbelagte grillen og grillet alt til ”well done” og litt mer enn det.


Jeg kommer til å savne at du samlet hele familien for tur til sjøen, der du selv var like opptatt av å komme uti vannet som et forventningsfullt barn. Var det magen din som gjorde at du fløyt så godt?


Jeg kommer til å savne din lune, forutsigbare humor. Så tørr som ørkensand og så lun som fønvinden en varm sommerkveld, gjennom et vakkert smil.


Jeg kommer til å savne å høre deg lese juleevangeliet for oss på julaften, i lys fra stearinlyset og med mammas briller på. Det var eneste gangen i året du mente du hadde dårlig syn.


Jeg kommer til å savne diskusjonene våre, hvor du kunne være en påståelig og hardnakket motstander, men hvor jeg likevel kjente at mine meninger ble behandlet med respekt.


Jeg kommer til å savne din synlige og usynlige hjelpende hånd, for du hjalp på en måte som ga meg en opplevelse av å stå stødigere for hver gang. Du var en mester i hjelp til selvhjelp.


De sa om deg at du strålte. Jeg håper at du kan fortsette å stråle gjennom oss, gjennom meg. Så øynene våre igjen kan smile, som dine øyne glitret.


 

Advertisements

Arkivert i:savn

One Response

  1. […] men man kan vite at man har gjort sitt beste. Det har blitt mye smil, latter og tårer samtidig. Vi savner fortsatt, men er på vei videre […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: