Tankeromtingene

Ikon

Just another WordPress.com weblog

Tenk om

om veien tilbake 

 

… lyden har sendt flyttemelding til en

hermetikkboks

… kroppen har gått i

dvalemodus

… utholdenheten er solgt på

auksjon

… skumringen blir værende hele

døgnet

… klarvær har blitt til

tåke

… tankene er på tankeflukt i en

virvel

Filed under: De melankolske, Sykdom

Horisonten

Der hav og himmel møtes og kjærligheten er uendelig

 

 

Du er malt av hav og himmel

Fra det dypeste dypblå til det lyseste lyse, nesten gjennomsiktig.

Ingenting er vakrere.

Det er malt sterke fjellsider i sjø som står like støtt gjennom en

mørk høststormnatt.

Det finnes sårbare, men hardføre små strandnelliker,

som blafrer i vinden.

Jeg ser myke, varme svaberg som har samlet varme fra

alle sommerdagene.

I søvntåke males de vakre, sarte fargene

fra soloppgangen og,

blinkende skatter som blir synlige i havet, sender

sitrende lykkebobler.

Sola farger himmelen vakkerrød.

I horisonten leker to svaler …

 

 

 

 

Til kjæresten min på bursdagen 18.11.10

Reklame

Filed under: De gode

Svalen

Jeg flyr.  Jeg leker. Jeg er

I drømme er jeg en svale som

flyr lavt og lekent over sjøen i

solgangsbrisen.

 

Svalen lar luften kile vingene

og nyter vindens kraftfullhet.

 

Den leker seg

med havets små krusninger

og samler skatter i

solstrålenes  glitter i havoverflaten.

 

Drar på drømmereise i horisontens mystikk,

som overgår den mest eksotiske eventyreise.

 

Flyr inn i den mykeste skumringen..

.

 

Filed under: De gode

Tiden

Når sola nærmer seg havet

og solstrålene blir myke mot øynene

istedenfor

 å skjære lyset med kniv gjennom hvite lysstoffrør i butikkene.

Når lydene smyger mot buede svaberg

istedenfor

å smelle hardhendt i betongveggene gjennom bygatene.

Når vinden hvisker trøstende gjennom sivet

istedenfor

 å sende støyende musikalske lydbølger på kjøpesenteret.

 

Når kontrastene glir over i

et møte

mellom blått og blått.

 i akkurat den timen.

Da er tiden

min.

 

Filed under: De melankolske, Sykdom

Usynlig

Alene

kjennes kledd i

usynlighetens, gjennomsiktige kappe.

Sårbar i mengden

som skjelvende løv på frossen mark,

– i høstvinden.

De rødeste røde mot knallblå høsthimmel,

blafrer hånlig fra tretoppene.

Bare i mørket

gjemt under stjernehimmelen hos deg

kjennes jeg igjen

synlig.

Filed under: De melankolske, Sykdom, Videre

Forfatteren

Tankeromtingene

De melankolske tankene kommer lettest i kortform. Leter du godt finner du et og annet lyspunkt også;) Tanker i kortform samler jeg her

Arkiv

Sider

Kalender

november 2010
M T O T F L S
1234567
891011121314
15161718192021
22232425262728
2930