Tankeromtingene

Ikon

Just another WordPress.com weblog

Huldra

Inn i skogen. Lukter fuktig mose og skogbunn. Friskt. Hopper over trær som ligger veltet over den gjengrodde stien. Bjørkene lager portal over stien og hilser meg velkommen.

Løper gjennom gresset. Små frosker hopper forskrekket til side. Grantrærne så gamle og trygge står der og hvisker: Vi er her, uansett hva som skjer.

Uansett hva som skjer. Det gir gjenklang i takt med hjertet som banker.

Bregnene stryker meg over leggene. Det høye gresset kiler meg ertende og lekent. Blåbærlyng tomme for blåbær, venter tålmodig på neste sommer.

Der er lysningen.

Vannet.

Stopper. Vrenger av meg klærne og leker først-mann-uti med meg selv

Vannet lukker seg rundt kroppen. Strekker meg. Nyter hver enkelt vanndråpe som kjærtegner den nakne kroppen.

Alene i vannet. Flytende. Vektløs og fri.

Jeg er ett med skogen. Jeg er huldra!

Reklame

Filed under: De gode

Høst

Nakent, men oppreist.

Sårbart, men vakkert.

Vilt, men standhaftig.

Beskyttelsesløst.

 

Et eiketre uten blader

 

Filed under: De melankolske

Hjerte

Mitt eget hjerte.

 

Ligger åpent og sårbart,

dunkende og levende

i hendene.

 

Min egen

pust blåser liv,

 plasterer og blåser bort.

 

I mine egne

små hender er det

skjelvende vernet.

 

Livskraftig.

 

Bare meg.

Filed under: De melankolske

Horisonter

Ser utover havet.

Der havet og himmelens

mysterier blir ett.

En blå stripe av

uendelighet.

Et mektig rom

for de blå tanker.

Øynenes langsynte

hvile.

Filed under: De melankolske

Luft

 

Jeg svever på et

blødrødt lønneblad

gjennom glassklar

høstluft.

Den er skarp blå.

Vi lander varsomt.

Det er frost.

Jeg fryser ikke.

Filed under: De melankolske

Fortvilelsen

Mørkhøye grantrær samlet i flokk

mot skjærende skarpe lysstråler.

Fra stubben der nede på mosegrodd teppe,

er godmodighetens trygge lys

forvandlet til umennesklig mørke.

Filed under: De melankolske

Kjærtegn

Jeg kjenner

kjærtegnene.

Fra tærne,

opp langs kroppen,

helt ytterst ut i fingrene.

Følger kroppens

myke buer.

Overalt.

Varsomt, lekent.

Omsluttende.

Jeg er våt.

Oppslukt

av nytelsen.

Jeg elsker det,

badekaret.

Filed under: De morsomme

En hyllest

Jeg ser meg selv i lekende, i tankespinnets blomstereng en varm sommerdag i januar. Det høye grasset kiler meg på leggene. En humle sitter godmodig og gynger i en valmue. En rose slipper forsiktig ut en duggdråpe den har samlet på fra i morges.

Jeg bøyer meg og plukker en blåklokke for han med de store fortennene og det søte smilet som jeg alltid prøvde å fange når vi lekte politi og røver. En liljekonvall for han jeg holdt i hånda mens vi gikk under samme paraply, jeg syns fortsatt du er den kjekkeste. Der innimellom gresset finner jeg en liten, vakker skogstjerne for han med de myke leppene, som ga meg mitt første kyss. Jeg plukker en skjør valmue for han med de glitrende øynene, og jeg husker lykkeglimt. En kala til han som overgår enhver kvinne.

Jeg bøyer meg og plukker markblomster med navn jeg ikke husker, for de små historiene som hver og en tilfører livet mitt uvurderlige møter. En knallblå kornblomst til han med den enorme tiltrekningskraften, som holdt meg fast mot en mur i en bygate.  En liten prestekrage for han som hvisket ”uimotståelig” i øret mitt, midt på dansegulvet. En vakker myk lilje til han med de varme hendene, for alle våre vidunderlige tankemøter. Og en for han, og en for han og en for…

Jeg plukker en hvitveis til min eldste sønn, den vitebegjærlige og nysgjerrige. En liten bekkeblom til han min minste med verdens lykkeligste barnelatter. En rose til han, den tålmodigste av de alle, som elsker meg mer enn noen.

Med hendene fulle av blomster ser jeg meg legge meg ned i tankenes blomstereng og lar solstråler, grasstrå og små blomster i lek, kjærtegne meg. En vakker bukett med små og store blomster, fargesprakende og lyse blomster hviler på brystet mitt. Alle er hjerteblomster, og i hjertet er det plass.

Filed under: De gode

Fri…

Jeg lukker øynene og fram kommer glimt som fra en film. Det er kaldt. Jeg ser deg ligge der urørlig, mens pusten går maskinjevnt. Jeg ser slanger og medisiner, engler i hvite frakker og grå blikk. Jeg ser forgiftninga ta bolig i kroppen din, og døden ubønnhørlig innta deg. Jeg ser skjermen, hvor den livsviktige kurven forvandles til en strek. Et pip og så stillhet. Jeg svelger mine egne salte tårer. Om igjen.

Jeg lukker øynene på ny, og ser deg løfte et barn over hodet og snurre rundt i ring. Jeg ser deg gå barbeint i graset, med hendene fulle av sommerblomster. Jeg ser deg legge deg mykt på magen i den varme sanden hvor kroppen får hvile. Til slutt ser jeg deg løpe mot havet og kaste deg ut i bølgene. Det er ikke lenger en film. Men det er fortsatt salte tårer.

Du er fri og uten smerte.

Du er videre.

Filed under: savn

En og samme dag

En og samme dag

Bestevenner

Et barnebarn og en bestefar

Tid til hverandre

En fødselsdag og en dødsdag

Glede og sorg

Uatskillelig

I all evighet

Filed under: savn

Forfatteren

Tankeromtingene

De melankolske tankene kommer lettest i kortform. Leter du godt finner du et og annet lyspunkt også;) Tanker i kortform samler jeg her

Arkiv

Sider

Kalender

november 2022
M T O T F L S
 123456
78910111213
14151617181920
21222324252627
282930