Tankeromtingene

Ikon

Just another WordPress.com weblog

Tiden

Når sola nærmer seg havet

og solstrålene blir myke mot øynene

istedenfor

 å skjære lyset med kniv gjennom hvite lysstoffrør i butikkene.

Når lydene smyger mot buede svaberg

istedenfor

å smelle hardhendt i betongveggene gjennom bygatene.

Når vinden hvisker trøstende gjennom sivet

istedenfor

 å sende støyende musikalske lydbølger på kjøpesenteret.

 

Når kontrastene glir over i

et møte

mellom blått og blått.

 i akkurat den timen.

Da er tiden

min.

 

Reklame

Filed under: De melankolske, Sykdom

Usynlig

Alene

kjennes kledd i

usynlighetens, gjennomsiktige kappe.

Sårbar i mengden

som skjelvende løv på frossen mark,

– i høstvinden.

De rødeste røde mot knallblå høsthimmel,

blafrer hånlig fra tretoppene.

Bare i mørket

gjemt under stjernehimmelen hos deg

kjennes jeg igjen

synlig.

Filed under: De melankolske, Sykdom, Videre

Endelig

Langvarig ventetid

på strevsomme veier fram til

utgangspunktet.

Krevende, lang og tårefyllt labyrint hos

meg selv.

Nyåpenbart

den vakre, dype mørkerøde.

Varig og sterk.

Endelig!

 

Filed under: De gode, Videre

Det er akkurat nå

og

akkurat nå

og

akkurat nå

jeg er aller mest meg selv

uansett om

kjennes mot eller med.

Det er akkurat

som gjelder.

Det andre er forvirrende nok bare

skyggen, sporene og stien av nå.

Nået er virkelig og ekte.

Nå er meg.

Filed under: De gode, Optimismen, Videre

Som i en film

Jeg kjører til jobb, i det jeg kommer ut av tunnelen ser jeg meg selv som i en film kjøre til sykehuset til deg. For siste gang. Jeg kan  fortsatt kjenne fortvilelsen i magen og håpet i hjertet fra i det øyeblikket. Jeg visste det ikke da.

Jeg går i gangene på jobb, og ser meg selv komme med tingene dine i en simpel plastpose gående mot kafeteriaen for å kjøpe en pølse. En pølse. Hvis jeg hadde visst. Men jeg visste det ikke da.

Jeg er på jobb, på vei opp heisen, ser bort mot døra til intensivavdelingen. Jeg har ingen grunn for å gå dit. Nå. Ikke på jobb. Filmen derfra ser jeg aldri i våken tilstand. Det var der jeg fikk vite, fikk kjenne hva det var å miste håpet. Det var der du forsvant.

Filmen hadde trengt en annen slutt.

Filed under: Pappa, savn

Sommerfugl

Smertet av

sommerfuglhjerter uten vingeslag.

Restene slår kollbøtter

innvendig

og fortæres av et høyt

lydløst

skrik.

Filed under: Ukategorisert

Glass

Overtrukket av beskyttelsesfilm

mens sårbarhetens

virkelighetstynne glass,  

piplende overfyllt,

knuses innvendig.

Filed under: De melankolske

Mer hav

Hikstende etter

luft, når havets

legende hånd

omslutter

Filed under: De melankolske

Natt

Jeg lukker døra etter meg.

Det er mørkt.. det er natt der ute..

Stillheten er overalt

 

Brutt av en taxi som kjører forbi

To fulle ungdommer som krangler

En mann som røyker på verandaen sin

Barnegråt fra et hus

 

Husene er mørke

De sover

Bare hviler

Hvorfor har alle lagt seg?

 

Jeg går gatelangs

Forbi de mørke husene

Forbi blokka med mannen som røyker

Forbi Ali som enda ikke har stengt

som fortsatt lager burgere..

til hvem som helst..

eller ingen…

 

Endelig

 

Der er sjøen

Der er friheten

Bølgene som skvulper

Båtene som duver

Et åndedrag med sjøluft som gir

mer energi

mer mot

mer fred

 

En and glir stille over sjøen mot meg 

Den nikker

legger hodet på skakke

Er vi to nå?

 

To som lar mørket

omslutte

trøste

gi trygghet og varme.

Mørket som ikke spør,

bare tar i mot 

bare godtar

gir håp og lover

 

Jeg legger hånda på dørhåndtaket.

Jeg snur meg en siste gang.

Det kjennes som om mørket

stryker meg over kinnet

og hvisker

«det ordner seg vet du» 

Filed under: De melankolske

Tårer

Tårer

som flommer over

 En demning

som brister

Tårer

som renner

Ut i havet

og blir

Ett

Filed under: De melankolske

Forfatteren

Tankeromtingene

De melankolske tankene kommer lettest i kortform. Leter du godt finner du et og annet lyspunkt også;) Tanker i kortform samler jeg her

Arkiv

Sider

Kalender

november 2022
M T O T F L S
 123456
78910111213
14151617181920
21222324252627
282930