Tiden

Når sola nærmer seg havet

og solstrålene blir myke mot øynene

istedenfor

 å skjære lyset med kniv gjennom hvite lysstoffrør i butikkene.

Når lydene smyger mot buede svaberg

istedenfor

å smelle hardhendt i betongveggene gjennom bygatene.

Når vinden hvisker trøstende gjennom sivet

istedenfor

 å sende støyende musikalske lydbølger på kjøpesenteret.

 

Når kontrastene glir over i

et møte

mellom blått og blått.

 i akkurat den timen.

Da er tiden

min.

 

Reklame

Filed under: De melankolske, Sykdom