Solstrålene strekker seg og blinker
smådiamanter i den
hvitvaskede snøen. En rødstrupe skakker på hodet
og hinker over
dronningens isbelagte vei. Det eldste, godmodige
grantreet sukker
og lar snøen falle fra de nakne grenene. Den
forvandles til et
vakkert skattekart nedover bakken. Musens
lekne hale svinser såvidt
utenfor labyrintets hemmelige
snøganger.
Inni finnes smertefullt tomrom.
Filed under: De melankolske
Tankeromtingene 
Det er ikke alltid man kan se
hva som skjuler seg
bak skjønnhetens skall…