Sammen maler vi,

du og jeg,

kjærlighetens maleri.

Maler med pensler av hjertetråder

i gnistrende soloppgang

og med

yrdråper fra himmelen.

Farger flere enn regnbuens

og skatter lettere å finne,

Akkompagneres  av klukkende barnelatter,

Kunstverk

uten begynnelse og slutt.

Større enn Weidemanns og

viktigere enn den største kunstsamling.

Mitt og ditt livsverk

males i våre farger

av oss.

-

Det er rart

å kunne stå foran en forsamling å snakke uanstrengt med sommerfuglvinger,

når jeg for et år siden kjente anstrengelsen i pusten, ved at telefonen ringte.

-

Det er rart

å ha blitt kjent med hvordan kroppen nådeløst kan stoppe det jeg ønsket mest å gjøre,

og effektivt krympe avstanden mellom smil og tårer.

-

Det er rart

å se ungene danse foran øynene til fullguffe lyd, med hvinende latter,

når jeg for et år kjente lydene som i en blikkboks.

-

Det er rart

å kunne gå på fjelltur med full oppakning og kunne legge merke til bekkens klukkende lykke,

når jeg for et år siden måtte hvile halve dagen, etter å ha henta posten.

-

Det er rart

å ha jobbkalenderen full av avtaler å kjenne energien fylles i takt med den,

når jeg for et år siden hadde mer enn nok med å være til.

-

Akkurat DET er rart

-

Når dagen er mørk.

Er tårene fra havets dyp

sviende salte.

Skjøre som såpebobler,

treffer de sterke rosebusker, blomstrer vakkerrødt.

Skjelvende hjerte dunker,

som taktfaste bølger mot steinhardt fjell.

Når dagen er som mørkest

kjennes jeg mindre

enn meg

 selv.

Jeg

skyver med

blyføtter min egen grense

framover. Piggtråd.

Innvendig kjennes smerten

 sterkere.

Om å lengte og å være

Jeg lengter

etter varme svaberg.
Etter mykt grass mot bare føtter

Lykkelig fuglekvitter.

Markjordbær.

Til å bli tversgjennomvarm.

Jeg gleder meg til
frydehyl i strandkanten.

 Til varme netter og sommerbål.
 Sommerkjoler og skrubbsår på knærne.

Varme, klissete marshmellows

 fra grillen.

Ertende fregner.

Skynd deg sakte,

Sommer.

På Himmelen svever dagens lykkebobler.

Fang dem!

I går

var himmelen under stjernene

fyllt med englevinger.

I dag

glitrer englevinger

i himmelmøtet mellom

nye solstråler og islagt snø.

Natt og dag.

Alltid.

… lyden har sendt flyttemelding til en

hermetikkboks

… kroppen har gått i

dvalemodus

… utholdenheten er solgt på

auksjon

… skumringen blir værende hele

døgnet

… klarvær har blitt til

tåke

… tankene er på tankeflukt i en

virvel

Du er malt av hav og himmel

Fra det dypeste dypblå til det lyseste lyse, nesten gjennomsiktig.

Ingenting er vakrere.

Det er malt sterke fjellsider i sjø som står like støtt gjennom en

mørk høststormnatt.

Det finnes sårbare, men hardføre små strandnelliker,

som blafrer i vinden.

Jeg ser myke, varme svaberg som har samlet varme fra

alle sommerdagene.

I søvntåke males de vakre, sarte fargene

fra soloppgangen og,

blinkende skatter som blir synlige i havet, sender

sitrende lykkebobler.

Sola farger himmelen vakkerrød.

I horisonten leker to svaler …

Til kjæresten min på bursdagen 18.11.10

I drømme er jeg en svale som

flyr lavt og lekent over sjøen i

solgangsbrisen.

Svalen lar luften kile vingene

og nyter vindens kraftfullhet.

Den leker seg

med havets små krusninger

og samler skatter i

solstrålenes  glitter i havoverflaten.

Drar på drømmereise i horisontens mystikk,

som overgår den mest eksotiske eventyreise.

Flyr inn i den mykeste skumringen..

.

og solstrålene blir myke mot øynene

istedenfor

 å skjære lyset med kniv gjennom hvite lysstoffrør i butikkene.

Når lydene smyger mot buede svaberg

istedenfor

å smelle hardhendt i betongveggene gjennom bygatene.

Når vinden hvisker trøstende gjennom sivet

istedenfor

 å sende støyende musikalske lydbølger på kjøpesenteret.

Når kontrastene glir over i

et møte

mellom blått og blått.

 i akkurat den timen.

Da er tiden

min.