Tårer i vårluft

Tårer

av pulverisert glass

skjærer smerten usymmetrisk

innvendig.

Trosser blåklar himmel og smittende

vårblomster

utenfra.

I vårluft kaldere enn følsomme

grader,

finnes hvitveis

med duggdråper av

blod…

Arkivert i:De melankolske, Sykdom, Videre

Det er rart

Eller fortid og nåtid, en pasienterfaring.

-

Det er rart

å kunne stå foran en forsamling å snakke uanstrengt med sommerfuglvinger,

når jeg for et år siden kjente anstrengelsen i pusten, ved at telefonen ringte.

-

Det er rart

å ha blitt kjent med hvordan kroppen nådeløst kan stoppe det jeg ønsket mest å gjøre,

og effektivt krympe avstanden mellom smil og tårer.

-

Det er rart

å se ungene danse foran øynene til fullguffe lyd, med hvinende latter,

når jeg for et år kjente lydene som i en blikkboks.

-

Det er rart

å kunne gå på fjelltur med full oppakning og kunne legge merke til bekkens klukkende lykke,

når jeg for et år siden måtte hvile halve dagen, etter å ha henta posten.

-

Det er rart

å ha jobbkalenderen full av avtaler å kjenne energien fylles i takt med den,

når jeg for et år siden hadde mer enn nok med å være til.

-

Akkurat DET er rart

-

 

Arkivert i:De gode, Sykdom, Videre, pasient, ydmykhet

Usynlig

Alene

kjennes kledd i

usynlighetens, gjennomsiktige kappe.

Sårbar i mengden

som skjelvende løv på frossen mark,

- i høstvinden.

De rødeste røde mot knallblå høsthimmel,

blafrer hånlig fra tretoppene.

Bare i mørket

gjemt under stjernehimmelen hos deg

kjennes jeg igjen

synlig.

Arkivert i:De melankolske, Sykdom, Videre

Endelig

Langvarig ventetid

på strevsomme veier fram til

utgangspunktet.

Krevende, lang og tårefyllt labyrint hos

meg selv.

Nyåpenbart

den vakre, dype mørkerøde.

Varig og sterk.

Endelig!

 

Arkivert i:De gode, Videre

NÅ

Det er akkurat nå

og

akkurat nå

og

akkurat nå

jeg er aller mest meg selv

uansett om

nå

kjennes mot eller med.

Det er akkurat

nå

som gjelder.

Det andre er forvirrende nok bare

skyggen, sporene og stien av nå.

Nået er virkelig og ekte.

Nå er meg.

Arkivert i:De gode, Optimismen, Videre