Tårer i vårluft

Tårer

av pulverisert glass

skjærer smerten usymmetrisk

innvendig.

Trosser blåklar himmel og smittende

vårblomster

utenfra.

I vårluft kaldere enn følsomme

grader,

finnes hvitveis

med duggdråper av

blod…

Arkivert i:De melankolske, Sykdom, Videre

Det er rart

Eller fortid og nåtid, en pasienterfaring.

-

Det er rart

å kunne stå foran en forsamling å snakke uanstrengt med sommerfuglvinger,

når jeg for et år siden kjente anstrengelsen i pusten, ved at telefonen ringte.

-

Det er rart

å ha blitt kjent med hvordan kroppen nådeløst kan stoppe det jeg ønsket mest å gjøre,

og effektivt krympe avstanden mellom smil og tårer.

-

Det er rart

å se ungene danse foran øynene til fullguffe lyd, med hvinende latter,

når jeg for et år kjente lydene som i en blikkboks.

-

Det er rart

å kunne gå på fjelltur med full oppakning og kunne legge merke til bekkens klukkende lykke,

når jeg for et år siden måtte hvile halve dagen, etter å ha henta posten.

-

Det er rart

å ha jobbkalenderen full av avtaler å kjenne energien fylles i takt med den,

når jeg for et år siden hadde mer enn nok med å være til.

-

Akkurat DET er rart

-

 

Arkivert i:De gode, Sykdom, Videre, pasient, ydmykhet

Mørkere

eller bølgedal 

 

Når dagen er mørk.

Er tårene fra havets dyp

sviende salte.

Skjøre som såpebobler,

treffer de sterke rosebusker, blomstrer vakkerrødt.

Skjelvende hjerte dunker,

som taktfaste bølger mot steinhardt fjell.

Når dagen er som mørkest

kjennes jeg mindre

enn meg

 selv.

 

 

Arkivert i:De melankolske, Sykdom

GRENSER

Tilfriskning

 

 

 

Jeg

skyver med

blyføtter min egen grense

framover. Piggtråd.

Innvendig kjennes smerten

 sterkere.

 

 

 

Arkivert i:De melankolske, Sykdom

Tenk om

om veien tilbake 

 

… lyden har sendt flyttemelding til en

hermetikkboks

… kroppen har gått i

dvalemodus

… utholdenheten er solgt på

auksjon

… skumringen blir værende hele

døgnet

… klarvær har blitt til

tåke

… tankene er på tankeflukt i en

virvel

Arkivert i:De melankolske, Sykdom

Tiden

Når sola nærmer seg havet

og solstrålene blir myke mot øynene

istedenfor

 å skjære lyset med kniv gjennom hvite lysstoffrør i butikkene.

Når lydene smyger mot buede svaberg

istedenfor

å smelle hardhendt i betongveggene gjennom bygatene.

Når vinden hvisker trøstende gjennom sivet

istedenfor

 å sende støyende musikalske lydbølger på kjøpesenteret.

 

Når kontrastene glir over i

et møte

mellom blått og blått.

 i akkurat den timen.

Da er tiden

min.

 

Arkivert i:De melankolske, Sykdom

Usynlig

Alene

kjennes kledd i

usynlighetens, gjennomsiktige kappe.

Sårbar i mengden

som skjelvende løv på frossen mark,

- i høstvinden.

De rødeste røde mot knallblå høsthimmel,

blafrer hånlig fra tretoppene.

Bare i mørket

gjemt under stjernehimmelen hos deg

kjennes jeg igjen

synlig.

Arkivert i:De melankolske, Sykdom, Videre