eller bølgedal
Når dagen er mørk.
Er tårene fra havets dyp
sviende salte.
Skjøre som såpebobler,
treffer de sterke rosebusker, blomstrer vakkerrødt.
Skjelvende hjerte dunker,
som taktfaste bølger mot steinhardt fjell.
Når dagen er som mørkest
kjennes jeg mindre
enn meg
selv.
Arkivert i:De melankolske, Sykdom
