Sommerfugl

Smertet av

sommerfuglhjerter uten vingeslag.

Restene slår kollbøtter

innvendig

og fortæres av et høyt

lydløst

skrik.

Arkivert i:Ukategorisert

Glass

Overtrukket av beskyttelsesfilm

mens sårbarhetens

virkelighetstynne glass,  

piplende overfyllt,

knuses innvendig.

Arkivert i:De melankolske

Mer hav

Hikstende etter

luft, når havets

legende hånd

omslutter

Arkivert i:De melankolske

Natt

Jeg lukker døra etter meg.

Det er mørkt.. det er natt der ute..

Stillheten er overalt

 

Brutt av en taxi som kjører forbi

To fulle ungdommer som krangler

En mann som røyker på verandaen sin

Barnegråt fra et hus

 

Husene er mørke

De sover

Bare hviler

Hvorfor har alle lagt seg?

 

Jeg går gatelangs

Forbi de mørke husene

Forbi blokka med mannen som røyker

Forbi Ali som enda ikke har stengt

som fortsatt lager burgere..

til hvem som helst..

eller ingen…

 

Endelig

 

Der er sjøen

Der er friheten

Bølgene som skvulper

Båtene som duver

Et åndedrag med sjøluft som gir

mer energi

mer mot

mer fred

 

En and glir stille over sjøen mot meg 

Den nikker

legger hodet på skakke

Er vi to nå?

 

To som lar mørket

omslutte

trøste

gi trygghet og varme.

Mørket som ikke spør,

bare tar i mot 

bare godtar

gir håp og lover

 

Jeg legger hånda på dørhåndtaket.

Jeg snur meg en siste gang.

Det kjennes som om mørket

stryker meg over kinnet

og hvisker

“det ordner seg vet du” 

Arkivert i:De melankolske

Tårer

Tårer

som flommer over

 En demning

som brister

Tårer

som renner

Ut i havet

og blir

Ett

Arkivert i:De melankolske

Huldra

Inn i skogen. Lukter fuktig mose og skogbunn. Friskt. Hopper over trær som ligger veltet over den gjengrodde stien. Bjørkene lager portal over stien og hilser meg velkommen.

Løper gjennom gresset. Små frosker hopper forskrekket til side. Grantrærne så gamle og trygge står der og hvisker: Vi er her, uansett hva som skjer.

Uansett hva som skjer. Det gir gjenklang i takt med hjertet som banker.

Bregnene stryker meg over leggene. Det høye gresset kiler meg ertende og lekent. Blåbærlyng tomme for blåbær, venter tålmodig på neste sommer.

Der er lysningen.

Vannet.

Stopper. Vrenger av meg klærne og leker først-mann-uti med meg selv

Vannet lukker seg rundt kroppen. Strekker meg. Nyter hver enkelt vanndråpe som kjærtegner den nakne kroppen.

Alene i vannet. Flytende. Vektløs og fri.

Jeg er ett med skogen. Jeg er huldra!

Arkivert i:De gode

Høst

Nakent, men oppreist.

Sårbart, men vakkert.

Vilt, men standhaftig.

Beskyttelsesløst.

 

Et eiketre uten blader

 

Arkivert i:De melankolske

Hjerte

Mitt eget hjerte.

 

Ligger åpent og sårbart,

dunkende og levende

i hendene.

 

Min egen

pust blåser liv,

 plasterer og blåser bort.

 

I mine egne

små hender er det

skjelvende vernet.

 

Livskraftig.

 

Bare meg.

Arkivert i:De melankolske

Horisonter

Ser utover havet.

Der havet og himmelens

mysterier blir ett.

En blå stripe av

uendelighet.

Et mektig rom

for de blå tanker.

Øynenes langsynte

hvile.

Arkivert i:De melankolske

Luft

 

Jeg svever på et

blødrødt lønneblad

gjennom glassklar

høstluft.

Den er skarp blå.

Vi lander varsomt.

Det er frost.

Jeg fryser ikke.

Arkivert i:De melankolske